Boken "The Language Hoax" utforsker en tankevekkende idé innen språkfilosofi: Sapir-Whorf-hypotesen, som hevder at språket vi snakker former vår oppfatning av verden. Gjennom eksempler fra ulike språk, som det japanske som bruker ett begrep for både grønn og blå, og det russiske som skiller mellom mørk og lys blå, stilles spørsmål ved om dette faktisk påvirker hvordan vi opplever farger. Forfatteren, lingvisten John McWhorter, argumenterer overbevisende for at dette synet er misvisende. Han understreker at språk i stedet reflekterer kultur og verdensbilde, ikke begrenser det. Blant annet viser han at det faktum at et språk har ett ord for å spise, drikke og røyke, ikke betyr at talerne av dette språket ikke forstår forskjellene mellom mat og drikke. Videre påpeker McWhorter at de som benytter samme ord for blått og grønt oppfatter disse fargene like klart som de som har separate ord. Med en blanding av engasjerende argumenter og kulturelle betraktninger, belyser "The Language Hoax" hvorfor vi har en trang til å tro på språklige misoppfatninger og hvordan dette er knyttet til vår iver etter å feire mangfoldet i menneskelig intelligens og erfaring.
