I boken 'The Language Hoax' tar professor i lingvistikk, John H. McWhorter, for seg den interessante, men misforståtte ideen om at språket vi snakker kan forme vår oppfatning av verden. Med eksempler fra forskjellige språk, som det japanske ordet som dekker både grønn og blå, samt de russiske termene for mørk og lys blå, stiller McWhorter spørsmål ved den populære Sapir-Whorf hypotesen. Denne hypotesen hevder at vårt språk begrenser vår tenkning og oppfatning. McWhorter argumenterer for at språket snarere er en refleksjon av kultur og verdenssyn snarere enn en faktor som former dem. Han peker på at det faktum at et språk kanskje har ett ord for å spise, drikke og røyke, ikke betyr at talerne av dette språket ikke kan skille mellom mat og drikke. Videre fremhever han at de som bruker samme begrep for blått og grønt oppfatter disse fargene like klart som andre. Gjennom sitt engasjerte og tankevekkende språk, belyser McWhorter ikke bare svakhetene i ideen om språket som et 'linse' for virkeligheten, men også hvorfor vi har en slik lengsel etter å tro på dette: vi ønsker å feire mangfoldet ved å anerkjenne intelligensen i ulike kulturer.
