Terezín, eller Theresienstadt som den ble kalt på tysk, var en ghetto drevet av nazistene mellom november 1941 og mai 1945. Her ble jøder fra Sentral- og Vest-Europa internert før deres deportasjon og drap i Øst-Europa. Terezín var den siste ghettoen som ble frigjort, bare en dag etter at andre verdenskrig var over. Boken 'The Last Ghetto' er den første grundige analytiske historien om dette fangemiljøet under Holocaust. I motsetning til å fremstille livet i ghettoen som et unikt og enestående fenomen som ikke kan forstås med vanlige analytiske metoder, argumenterer Anna Hájková for at slike fangemiljøer som oppsto under Holocaust kan ses på som andre - men absolutt ikke mindre komplekse - eksempler på hvordan mennesker organiserer seg under vanskelige forhold. Med sin kritikk av konvensjonelle påstander om Holocausts unike karakter, insisterer Hájková på at vi bør analysere Holocaust med de samme verktøyene vi benytter for å forstå andre historiske hendelser. 'The Last Ghetto' utforsker det unike samfunnslivet som eksisterte i Terezín og kaster nytt lys på de menneskelige erfaringene som fantes i denne dystopiske virkeligheten.
