Myten om Orfeus illustrerer hva sosiale teoretikere har visst siden Platons tid: musikk er viktig. Den har en unik evne til å berøre oss, veilede fantasien, fremkalle minner og skape rom der mening blir til. Populærmusikk inntar en særskilt plass i både sosial og kulturell sammenheng. Christopher Partridge utforsker denne betydningen ved å analysere de komplekse sammenhengene mellom populærmusikk og de verdier, normer, tekster, diskurser, ritualer, symboler, og koder som preger moderne vestlige kulturer. Han viser hvordan populærmusikkens evne til å bevege, agitere, kontrollere lyttere, forme identiteter og strukturere hverdagsliv er sentral i konstruksjonene av det hellige og det profane. Spesielt argumenterer han for at populærmusikk kan fungere som en viktig grensebryting, som utfordrer dominerende oppfatninger av det hellige i moderne samfunn. Med utgangspunkt i et bredt spekter av musikere og musikalske sjangere, samt en rekke teoretiske tilnærminger fra kritisk musikkvitenskap og kulturteori, gir han en dypere forståelse av musikkens samfunnsmessige rolle.
