Dantes metafysikk – hans forståelse av virkeligheten – er betydelig forskjellig fra vår egen. For å kunne presentere Dantes tanker om kosmos, Gud, frelse, historie eller poesi i konteksten av postopplysningsteoretiske forutsetninger, som ofte blir gjort, er det dermed bare en delvis fangst av essensen i disse ideene. I denne boken argumenterer Christian Moevs for at gjenoppdagelsen av Dantes metafysikk er avgjørende for å løse det som er blitt omtalt som 'det sentrale problemet i tolkningen av Commedia'. Dette problemet dreier seg om hvordan vi skal forstå Commediaens krav om 'status som åpenbaring, visjon eller erfaringsberetning – som noe mer enn bare fantasifull litteratur'. Moevs tilbyr her den første omfattende behandlingen av det metafysiske bildet som ligger til grunn for og motiverer Commedia, samt forholdet mellom disse metafysikkene og Dantes poetikk. Han gjennomfører dette gjennom en detaljert undersøkelse av tre notorisk komplekse sangene i Paradiso, lest mot bakgrunnen av den neoplatoniske tradisjonen.
