I 1144 ble den lemlestede kroppen av William av Norwich, en ung lærling i skinnarbeid, funnet forlatt utenfor byens murer. Gutten bar tydelige tegn på tortur, og snart spredte det seg en historie om at det dreide seg om et ritualmord, utført av jøder som imiterte korsfestelsen som en hån mot kristendommen. Konturene av Williams historie fikk raskt fotfeste langt utenfor Norwich, og ideen om at jøder deltok i ritualmord festet seg i den europeiske bevisstheten. E.M. Roses engasjerende bok dykker ned i fortellingen om Williams mord og den beryktede rettssaken som fulgte, for å avdekke opprinnelsen til anklagen om ritualmord, kjent som 'blodslibelen', i Vest-Europa i middelalderen. Boken fokuserer på den spesifikke historiske konteksten - reformasjonen av Kirken på 1100-tallet, jødenes posisjon i England og Det andre korstoget - og skildrer dramatisk fakta i saken. Rose legger frem et sterkt argument for hvorfor jødene i Norwich, og særlig en jødisk bankmann, ble urettferdig beskyldt.
