Da Isaac Newton døde i 1727 uten testament, etterlot han seg en stor mengde håndskrevne dokumenter som ga hans familie og tilhengere en følelse av uro og foruroligende undring. Innholdet i disse manuskriptene viste seg å være dypt heretisk og besatt av alkemi, noe som antydet en annen side av Newton, en som var langt mer merkelig og kontroversiell enn den rasjonaliteten han er kjent for i dag som en av de største vitenskapsmennene gjennom tidene. Disse skriftlige verkene hadde potensial til å skade ikke bare Newtons eget rykte, men også omdømmet til den vitenskapelige metoden han personifiserte. Manuskriptene ble rasende undertrykt med begrunnelsen om at de var 'usømmelige for trykking', og de forble skjult for offentligheten i over syv generasjoner, med bare sporadiske og bekymringsfulle innblikk som kom frem gjennom århundrene. I boken 'The Newton Papers' kaster Sarah Dry lys over den intrikate historien til disse private skriftlige verkene gjennom nesten tre hundre år, fra Newtons egen livstid til vår tid i dag. Skriftene tar for seg en rekke emner, fra hemmelige alkymistiske formler til brennende avvisninger av konvensjonell vitenskap.
