Linjilu, kjent som 'The Record of Linji', er en av de mest grunnleggende tekstene innen Chan/Zen buddhistisk litteratur og en betydningsfull del av baihua, den folkelige litteraturen. Boken presenterer mesteren Linji, en minneverdig figur kjent for sin skarpe retorikk og uortodokse metoder, som å bruke rop og raske slag med en rattan-stang. Hans uforglemmelige karakter er mye mer enn bare en straffende lærer; han personifiserer de dyptliggende læresetningene han formidler til sine elever. Linji beskrives som en 'ekte person' uten tvil og tilbakeholdenhet, med en ustoppelig spontaneitet som reflekterer buddha-naturen. Han er alltid aktiv, aldri passiv, og hans handlinger er preget av en fullkommen bevissthet om at intet mangler i hans daglige liv. Denne fortrinnsvis nye oversettelsen av Linjilu formidler Zen-buddhismens kjernebudskap om 'den personlige realiseringen av meningen bak ordene'. Teksten er beriket med ti kommentarer fra japanske Zen-munker som strekker seg over mer enn fire århundrer, fra slutten av 1300-tallet og den blomstrende Five-Mountains Zen i Kyoto og Kamakura, til tidlig 1700-tall.
