Hinduismen har to hovedrøtter som danner grunnlaget for dens rike og mangfoldige tradisjoner. Den først og mest kjente røtten stammer fra religionen som ble introdusert i Sør-Asia i det andre millennium f.Kr. av talere av ariske eller indo-iranske språk, en gren av den indoeuropeiske språkfamilien. Den andre, mer gåtefulle roten er sivilisasjonen ved Indus-elven fra det tredje millennium f.Kr., som etterlot seg tusenvis av korte innskrifter skrevet i et glemt piktografisk skriftsystem. Denne sivilisasjonen, oppdaget i Indusdalen tidlig på 1920-tallet, hadde en befolkning som var anslått til omtrent en million mennesker, fordelt på mer enn 1000 bosetninger, inkludert flere byer med om lag 50 000 innbyggere. Med et areal på nesten en million kvadratkilometer var Indussivilisasjonen mer omfattende enn de andre store urbane kulturene fra samme tid, som Mesopotamia og Egypt. Likevel, etter nesten et århundre med utgraving og forskning, forblir Indussivilisasjonen lite forstått. Hvilket språk talte folket i Indus? Hvordan kan vi tyde de utsøkt gravede innskriftene fra Indus? Hvilke guddommer ble dyrket? Disse spørsmålene og mange flere blir utforsket i 'The Roots of Hinduism', en viktig ressurs for alle som ønsker en dypere forståelse av hinduismens opprinnelse og dens komplekse historie.
