I boken 'The Rule of Empires' gir Timothy Parsons en grundig og omfattende analyse av imperiers utvikling, fra deres opprinnelse i det gamle Roma til de mest nylige uttrykkene i det tjuende århundre. Parsons utforsker hva som definerer et imperium og reflekterer over hvilke lærdommer vi kan trekke fra tidligere imperier som kan belyse vår egen historiske situasjon. Gjennom å trekke paralleller mellom forskjellige imperialistiske eksempler – fra det gamle Roma til Storbritannias 'nye' imperialisme i Kenya, til Det tredje riket – avdekker han felles kjennetegn ved imperier, deres utvikling, selvrettferdiggjørende myter og årsakene bak deres uunngåelige nedgang. Parsons argumenterer for at erobringer ikke er et resultat av en Darwinistisk hierarki mellom primitive og avanserte samfunn, men snarere et resultat av midlertidige fordeler innen militær teknologi, rikdom og politisk vilje. Under det selvrettferdigende retorikken av velvillig paternalisme og kulturell overlegenhet, finner man økonomisk utnyttelse og streben etter makt. Likevel ser vi at imperielle ambisjoner fortsatt kan virke relevante i det tjueførste århundre.
