Selvets historie er en omfattende fortelling. I over et århundre har begrepet om det empiriske selvet vært en sentral sosial struktur, om ikke den mest betydningsfulle. Tidlige pragmatikere som William James, Charles Horton Cooley og George Herbert Mead beveget seg bort fra det transcendentale selvet i filosofisk refleksjon for å utvikle et begrep som inkluderte hver enkelt persons vurdering av hvem de var og hva de stod for. De demokratiserte selvet og la grunnlaget for sosialpsykologiske diskusjoner i flere tiår. Nå, ifølge enkelte postmodernistiske stemmer, har selvet mistet sin betydning på tærskelen til det 21. århundre; dets narrativ har falmet. Selvet er nå bare en skygge av hva det en gang var, og kommuniseres gjennom flyktige bilder av identitet. I "The Self We Live By" gjenoppliver Holstein og Gubrium denne store historien ved å utfordre denne oppfatningen. Forfatterne har utarbeidet en tilgjengelig og omfattende diskusjon som sporer en alternativ utvikling fra de tidlige pragmatikerne til moderne forståelser av identitet.
