Blant de mest minneverdige innovasjonene innen musikk og poesi i det trettende århundre Frankrike, finner vi en sjanger som syntes å sette lyd over forståelse. Den polytekstlige motetten er særlig kjent blant middelalderens forskere for sin tendens til å skjule komplekse allegoriske betydninger i en tekstur der, i utførelse, ordene ble mindre, snarere enn mer, hørbare. Denne boken tar for seg nettopp slike musikalske lyder. Hva betydde det å skape en musikalsk effekt som var potensielt uavhengig av ords betydning? Kan det være at slike supermusikalske effekter selv hadde betydning? 'The Sense of Sound' tilbyr en radikal reetablering av fransk sang i motettens storhetstid, ca. 1260-1330, og argumenterer for viktigheten av å lytte til musikalske lyder i lys av et mangfold av andre betydningsfulle lyder, ofte basert på ikke-verbal betydning. Ved å identifisere nye hørbare samtalepartnere til musikken, åpner den opp for et bredt spekter av lyder som ofte blir utelatt fra historisk forskning, fra den bråkete stemningen av omgivelsene.
