Hvorfor er noen autoritære regimer mer konkurransedyktige enn andre, som i stedet oppleves som mer enhetlige? Hvordan fungerer disse systemene, og hva betyr det for vår forståelse av demokrati og demokratisk utvikling? I 'The Social Roots of Authoritarianism' gir Natalia Forrat en grundig analyse av to forskjellige modeller for autoritarisme. Den første modellen beskriver en situasjon der folk ser staten som sin teamleder, mens den andre modellen skildrer en virkelighet der innbyggerne stoler på uformelle (ikke-statlige) ledere, og oppfatter staten som en kilde til fordeler eller straff. Forrat argumenterer for at hvilken oppfatning av staten som dominerer i samfunnet, har betydning for hvilke verktøy autokrater må benytte for å styrke regimet sitt, eller risikere å møte motstand. Dersom folk ser på staten som en teamleder, vil autokrater søke å anvende sosial konformitet og teamarbeid som logikk. På den andre siden, hvis folk oppfatter staten som en outsider, vil autokrater ty til klientelistiske avtaler og en logikk basert på nytte. Gjennom en grundig utforskning av de samfunnsmessige mekanismene som opprettholder både enhetsbasert og divisjonsbasert autoritarisme, sammenligner Forrat også strukturen til politiske maskiner.
