I tradisjonen til forfattere som Kathleen Norris, Terry Tempest Williams og Thomas Merton, undersøker "The Solace of Fierce Landscapes" impulsen som har drevet søkere inn i villmarken i århundrer. Boken gir en eloquent beskrivelse av den helbredende kraften som finnes i fjellenes stillhet og ørkenens likegyldighet. Gjennom en kombinasjon av memoarer om hans mors langvarige kamp mot Alzheimers sykdom og kreft, egne erfaringer fra villmarken, samt innsiktsfull kommentar til den kristne via negativa, avviser Lane de enkle bekreftelsene fra populær spiritualitet til fordel for de hardere, men mer dyptgripende sannhetene som villmarken kan gi oss. Han understreker at det finnes en uforklarlig trøst i de rå landskapene som gir sjelen lindring og speiler den krossen vi finner i oss selv. Dette tilsynelatende paradokset, der livløse landskap blir kilden til åndelig komfort, er kjernen i denne bemerkelsesverdige boken. Lane viser oss hvordan den totale likegyldigheten til slike steder faktisk kan være en kilde til dyp indre fred.
