Hvordan klarte kastrater å forbløffe sine 1700-talls publikum ved å synge den samme arien flere ganger på helt ulike måter? Og hvordan kunne komponister på denne tiden komponere operaer på bare noen få dager? Hemmeligheten ligger i solfeggio-tradisjonen, en musikkutdanningsmetode som var helt essensiell for opplæringen av europeiske musikere mellom 1680 og 1830 – en periode da profesjonelle musikere tilhørte arbeiderklassen. Gjennom solfeggio-leksjoner lærte utsatte barn i barnehjem å meisle ut den musikalske kunsten, noe som løftet mange ut av fattigdom, mens de mest talentfulle oppnådde eksepsjonell berømmelse og rikdom. I denne banebrytende boken om solfeggio-tradisjonen, trekker forfatter Nicholas Baragwanath på over tusen håndskrevne kilder for å rekonstruere hvordan profesjonelle ble dyktige utøvere og komponister som kunne oppfinne og modifisere melodier etter eget ønske. Boken introduserer noen av de enkleste øvelsene innen skalaer, sprang og kadens som lærlingene ville ha blitt kjent med.
