I boken "The Spaces Between Us" drøfter Michael Graziano et fascinerende tema knyttet til vår personlige plass — et beskyttet område som strekker seg to til tre fot rundt kroppen vår, spesielt rundt hodet. Størrelsen på dette rommet er ikke konstant; det varierer avhengig av vår følelsesmessige tilstand og kulturelle bakgrunn. For eksempel er personlig rom begrenset i Japan, mens det er mye mer romslig i Australia. Graziano argumenterer for at denne usynlige sonen, kjent som personlig rom, ikke bare fungerer som en ramme for sosiale interaksjoner, men også organiserer vårt sosiale og følelsesmessige rom. Den påvirker ansiktsuttrykkene våre og former hvordan vi omgås hverdagslige gjenstander som verktøy, møbler og klær. Selv de mest vanlige handlingene, som å gå, er preget av en kontinuerlig vurdering av trusler og hindringer rundt kroppen. Graziano omtaler dette som et «virtuelt bobleplast» av aktive nevroner som reagerer og fører oss til handling — ofte før vi er bevisste på justeringene vi gjør i sanntid. Mennesket har utviklet en kompleks måte å samhandle på, hvor denne personlige sonen spiller en avgjørende rolle.
