S¿phrosun¿, eller selvdisiplin, er den ofte glemte søsteren til rettferdighet, visdom, mot og fromhet i diskusjoner om kanoniske greske dyder. Christopher Moore belyser at det under den klassiske perioden var betydelig debatt omkring dens omfang, følelser, praktiske manifestasjoner og verdi. Ved å tolke s¿phrosun¿ som en forpliktelse til å følge normer, ser vi at disse skarpe diskusjonene om dyden, tidligere oversett som parodisk moraliserende eller uttrykk for politisk propaganda, i virkeligheten dreier seg om idealet om menneskelig handlefrihet. Slike diskusjoner stiller spørsmål ved hvordan vi blir fullt ansvarlige for våre handlinger. Gresk tenkning om s¿phrosun¿ utvikler seg til en refleksjon over selvkonstitusjon, vår avgjørende evne til å handle ut fra de generelle grunnene vi begynner å identifisere oss med som våre egne. Dette perspektivet forklarer hvorfor s¿phrosun¿ er inkludert i Platons kanon av dyder, og dens hyppige forekomst i gravinskripsjoner, elegiske dikt, tragisk drama og historiografi.
