Bodhidharma, den første patriarken av Zen, er kjent for å ha uttalt at Zen-buddhismen representerer 'en spesiell overføring utenfor undervisningen/uten avhengighet av ord og bokstaver.' Dette sitatet, sammen med den ofte gåtefulle bruken av språk (og stillhet) av Zen-mestere, har ført til forestillingen om at Zen er en 'levd religion,' basert utelukkende på ikke-linguistisk praksis og en mangel på et substansielt kanon av hellige tekster. Selv blant de som anerkjenner betydningen av Zen-tekster, er det vanlig å begrense fokuset til et par utvalgte tekster uten å erkjenne den brede variasjonen av Zen-litteratur. Denne samlingen av tidligere upubliserte essays argumenterer for at Zen faktisk har en rik og variert litterær arv. Blant de mest betydningsfulle tekstsjangerne finner vi hagiografiske beretninger og nedskrevne utsagn fra individuelle Zen-mestere, koan-samlinger og kommentarer, samt regler for klosterliv. I perioder med politisk uro i Kina og Japan var disse tekstene avgjørende for Zen's overlevelse og suksess, og de har i århundrer vært en viktig del av denne tradisjonen.
