Selvkjennskap har vært et sentralt tema innen filosofien siden antikken. Men hva gjør selvkjennskap til noe mer enn bare et personlig mål for hver enkelt av oss? Er det ikke også et tema som fortjener at filosofene undersøker det fra et mer generelt perspektiv? I den moderne filosofien har mye av arbeidet innen filosofi og kognitiv vitenskap betraktet menneskelig kognisjon og oppfatning som prosesser der representasjoner manipuleres, uten at vår evne til selvbevissthet spiller inn. I 'Transparency and Reflection' utfordrer Matthew Boyle denne etablerte tenkemåten. Han oppfordrer til å revurdere den klassiske ideen om at evnen til refleksiv selvkjennskap er en essensiell egenskap ved menneskelig bevissthet. Boyle argumenterer for at vår evne til refleksiv selvkjennskap er et biprodukt av det 'førstepersonsperspektivet' vi alle har på våre egne liv, som rasjonelle vesener. Han søker også å forsvare dette perspektivet mot innflytelsesrike former for skepsis som stiller spørsmål ved dets holdbarhet. Gjennom en dypere forståelse av denne forbindelsen kan vi få innsikt i vår egen menneskelige natur.
