Selective Mutism (SM) er en atferdsmessig tilstand der et barn unnlate å snakke i spesifikke sosiale situasjoner, til tross for at det snakker normalt i andre sammenhenger. Denne tilstanden utgjør et betydelig problem for mental helse og samfunnshelse, ettersom den påvirker sosial, følelsesmessig, og akademisk funksjon hos små barn i en kritisk utviklingsfase. SM er nært knyttet til barndommens sosiale fobi, men krever en annen behandlingsmetode på grunn av barnas unge alder, deres manglende tale i behandlingssituasjonen, samt nødvendigheten av betydelig skoleinvolvering i behandlingen. "Treatment for Children with Selective Mutism" beskriver sekvensen og de essensielle elementene som veileder klinikere gjennom et omfattende og integrert program for unge barn med symptomer på SM. Denne tilnærmingen benytter atferdsintervensjoner som sikter mot gradvise økninger i tale i ulike settinger hvor barnet først har vanskeligheter.
