Denne boken tar sikte på å åpne for refleksjon rundt forståelsen av sårbarhet, hvilke ansvar som hviler på samfunnet for de som er sårbare, hvem som bærer dette ansvaret, og hvordan det best kan oppfylles. Bidragsyterne i denne samlingen utforsker ulike responser på disse spørsmålene ved å se på en rekke etiske tradisjoner samt problemstillinger innen moderne politisk filosofi og bioetikk. Noen essays undersøker forbindelsene mellom sårbarhet, autonomi, verdighet og rettferdighet. Andre bidrag fokuserer på en feministisk etikk for omsorg, som belyser forholdet mellom sårbarhet, avhengighet og omsorg. Disse teoretiske tilnærmingene suppleres med grundige undersøkelser av sårbarhet i bestemte kontekster, inkludert funksjonshemming, ansvar overfor barn, intergenerasjonell rettferdighet, og omsorg for eldre. Essayene adresserer dermed grunnleggende spørsmål om våre moralske plikter overfor hverandre både som enkeltindivider og som medborgere.
