Louise Newman gir en nytolkning av en avgjørende periode i historien om kvinners rettigheter, fra 1870-tallet til 1920-tallet. Hun setter fokus på en sentral motsetning i den tidlige feministiske teorien. I en tid der hvite eliter var opptatt av imperialistiske prosjekter og siviliseringsmisjoner, utviklet progressive hvite kvinner en eksplisitt raseideologi for å fremme sin sak. De forsvarte patriarkatet for 'primitive' samfunn, samtidig som de krevde at det skulle avskaffes blant de 'siviliserte'. I boken utforsker Newman hvordan disse progressive hvite kvinnene på begynnelsen av 1900-tallet la den intellektuelle grunnstenen for de feministiske sosiale bevegelsene som fulgte. Hun trekker paralleller til dagens debatter om hvordan rase påvirker den nåtidige feministiske forskningen.
