Boken "Wild Democracy" oppfordrer til en mer anarkisk og modig form for demokrati. Den presenterer etikk for mennesker som kjenner rettighetene de har, og som aktivt kjemper for å styre seg selv. Dette er en etikk for ufullendte revolusjoner; en etikk for dem som ikke lar seg dominere. Den appellerer til de som står fast på de rettighetene de har av natur, og som er villige til å ta risikoen som følger med. Demokrati er alltid et risikabelt prosjekt, fylt med både løfter og farer. Løftet ligger i friheten til å styre seg selv, mens faren er frykten: frykt for det ukjente, frykt for det uregjerlige, frykt for hverandre, og frykt for anarkiet. Frykt kan føre til autoritære tendenser, der de som er redde søker etter en sterk hånd, en mektig leder, en beskytter, eller til og med våpen. Anarkiet derimot dyrker mot, selvstendighet, selvdisiplin, selvstyre og solidaritet. Det er anarkiet som er barndommen til demokratiet. Hva vi bør frykte er ikke anarkiet, men autoritarismen. I motsetning til den etablerte oppfatning om at folket er et problem som må håndteres, ser Anne Norton dem som en kilde til styrke. Boken inviterer leserne til å revidere sine forståelser av makt, frykt og frihet, og oppfordrer til en dypere refleksjon rundt betydningen av ekte demokrati.
