I det nittende århundre opplevde amerikansk og britisk kultur en eksplosjon av interesse for skrifter om hjernen. Årene mellom 1800 og 1880 kjennetegnes ofte som begynnelsen på moderne nevrobiologi, med oppdagelser og navngivning av nye områder i hjernen. Denne navngivningsprosessen ble raskt etterfulgt av et ønske om å hypotetisk forklare funksjonen, noe som antydet at tanken i seg selv kan være en rent fysiologisk handling. I 'Writing the Brain' analyserer Stefan Schöberlein hvordan litteraturen møtte disse innovative, vitenskapelige teoriene om kognisjon, og hvordan dette i sin tur formet vitenskapelig tenkning. Før den moderne psykologiens tid, fremmet en variert gruppe av alienister, selvhjelpsguruer og anatomister ideen om at hjernens struktur kunne brukes til å forklare hvordan sinnet fungerte. Plutselig måtte både lesere og forfattere i det nittende århundre forholde seg til tanken om at egenskaper som tidligere ble tilskrevet sjeler uten kropp, kanskje kunne stamme fra en enkel klump av hjernevev. Dette var en tid der vitenskapsmenn og litterære forfattere utforsket grensene mellom det biologiske og det metafysiske.
