Indigenous Peoples, Postcolonialism, and International Law

Boken "Indigenous Peoples, Postcolonialism, and International Law: The ILO Regime (1919-1989)" undersøker den historiske prosessen som førte til at urfolk ble anerkjent som distinkte gjenstander i moderne internasjonal rett. Dette skjer gjennom aktivitetene til Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO). ILO fungerer som det institusjonelle stedet for de to nåværende rettslig bindende internasjonale instrumentene som omhandler urfolk: Konvensjon nr. 107 (1957) og Konvensjon nr. 169 (1989). Boken er basert på grundig forskning av offisiell dokumentasjon og uoffentlig arkivmateriale, og stiller spørsmål ved opprinnelsen til ILOs historiske interesse for leve- og arbeidsforholdene til urfolk. Dette sporet kan følges tilbake til organisasjonens tidlige bekymringer for vilkårene for 'innfødte arbeidere' i koloniale områder i mellomkrigstiden. Boken knytter denne tidlige interessen til organisasjonens regionale politikk i Amerika, der 'indianerproblemet' ble en prioritet for ILO.