Professor Bouwsma undersøker teologen John Calvin for å belyse de kulturelle, psykologiske og intellektuelle problemene i det sekstende århundre. I denne boken argumenterer han for at Calvin symboliserer et historisk øyeblikk der det skjer en overgang fra tradisjonelle filosofiske og religiøse tankemåter til moderne perspektiver. Boken begynner med en beskrivelse av den tradisjonelle kulturen i Calvins tid og den moralismen som hadde et sterkt grepet om tankegangen i middelalderen. Bouwsma identifiserer den avgjørende utfordringen i denne overgangen som en kulturs evne til å håndtere tilværelsens angst. I motsetning til dette hevder han at middelaldersamfunnet, ved å skape enkle polariteter som Godhet og Ondskap, var bemerkelsesverdig vellykket i å utføre denne oppgaven. Avslutningsvis gir Bouwsma en kritisk analyse av denne middelalderske filosofien og forklarer betydningen av Calvins konsept om en 'Ny Orden', som tilbyr et etisk system som ikke lenger er avhengig av de etablerte verdenssynene.
