Boken 'Kant and the Divine' gir en grundig og omfattende studie av utviklingen av Kants begrep om det høyeste gode, fra hans tidligste arbeider til hans siste dager. Forfatteren argumenterer for at Kant tror på Gud, men understreker at Kant ikke er kristen. Dette perspektivet åpner for en viktig, men ofte oversett dimensjon av vestlig filosofi. Kants avvisning av tradisjonelle kristne påstander om forholdet mellom guddommelig handling, nåde, menneskelig frihet og lykke, fører til at kristne teologer, som fortsatt holder fast ved disse tradisjonelle oppfatningene, har grunn til å være skeptiske til Kants tolkninger av kristen doktrine. I tillegg til å presentere en teologisk kritikk av Kant, tilbyr Insole en ny forsvar for kraften, skjønnheten og den indre sammenhengen i Kants ikke-kristne filosofiske religion, som han beskriver som 'innenfor fornuftens grenser alene', og hevder at fornuften i seg selv har noen guddommelige egenskaper. Denne oversette strømningen av filosofisk religiøsitet fortjener å bli utforsket av både filosofer og teologer.