I "Kant and the Transformation of Natural History" presenterer Andrew Cooper den første systematiske studien av Kants syn på naturhistorie. Cooper hevder at Kant hadde en avgjørende innvirkning på en av de mest eksplosive og lite utforskede revolusjonene i vitenskapens historie: innføringen av tid som et sentralt element i de forklaringene som etterspørres og rettferdiggjøres innen naturvitenskapen. Ved å undersøke et bredt spekter av Kants verk, utfordrer Cooper påstanden om at Kants vitenskapsteori avviser en utviklingsorientert forståelse av naturen. Han argumenterer derimot for at Kant etablerte en metode som gir naturhistorikere muligheten til å reelt diskutere historiske påstander og potensielt komme til enighet. Cooper mener også at denne metoden kan brukes til å avdekke alvorlige svakheter i Kants egen historiske resonnering, inkludert formingen og forsvaret av hans rasistiske syn. Boken vil være av stor verdi for filosofer som ønsker å forstå både styrkene og begrensningene i Kants vitenskapsteori, samt for historikere av vitenskap som arbeider med det fragmenterte landskapet av.
