Kants argumenter for menneskets frihet og den normative verdien av den moralske loven fortsetter å være en kilde til inspirasjon innenfor moderne moralfilosofi. Mange fremtredende etikere refererer til Kant, både direkte og indirekte, i sine forsøk på å avlede autoriteten til moralske krav fra en mer grunnleggende forståelse av handling, agens eller rasjonalitet. Likevel har flere kommentatorer påpekt en betydelig kløft mellom 'Grunnlag for moralmetafysikken' og 'Kritikk av den praktiske fornuft', noe som har utsatt Kants prosjekt for rettferdiggjøring for motstridende vurderinger og tolkninger. I denne banebrytende studien av Kant argumenterer Owen Ware for den kontroversielle oppfatningen at Kants modnere skrifter om etikk deler et samlet engasjement for den moralske lovens primat. Gjennom både grundig analyse og historisk kontekstualisering avviser Ware en paradigmatisk lesemåte av Kants argumenter for moral og frihet, og plasserer dem innenfor Kants kritiske metodologi som helhet. Resultatet er en ny forståelse av Kant og hans etiske tilnærming.
