Den sveitsiske teologen Karl Barth (1886-1969) har fra starten av sin karriere vært i konflikt med tidens ånd. Mens tyske poeter og filosofer under Første verdenskrig lot seg begeistre av fellesskap og transcendenser, motarbeidet Barth alle forsøk på å lokalisere det guddommelige i kultur eller individuell følelse. Dette frigjorde ham for et dypt engasjement i verden: han var kjent som 'den røde presten', hovedforfatter av bekjennelseskirkens grunnleggende dokument, Barmen teologiske erklæring, og etter 1945 protesterte han mot opprustningen av Forbundsrepublikken Tyskland. Christiane Tietz utforsker på en gripende måte samspillet mellom Barths personlige og politiske biografi og hans teologi. Mange nyoppdagede dokumenter gir innsikt i de mindre kjente sidene ved Barth, som hans langvarige trekantforhold med sin kone Nelly og sin kollega Charlotte von Kirschbaum. Dette er et fengslende portrett av en teolog som utfordret de tradisjonelle grensene i sin tid.
