Den sveitsiske teologen Karl Barth (1886-1968) gikk fra starten av sin karriere ofte i konflikt med tidsånden. I en tid hvor tyske diktere og filosofer under første verdenskrig ble fascinert av opplevelsen av fellesskap og det transcendente, var Barth en stemme som motarbeidet alle forsøk på å plassere det guddommelige i kulturen eller i individuelle følelser. Dette ga ham frihet til å engasjere seg dypt i samfunnets problemer; han ble kjent som 'den røde pastoren', var hovedforfatter av Bekjennelseskirkens grunnleggende dokument, Barmen teologiske erklæring, og etter 1945 protesterte han mot opprustningen av Den tyske forbundsrepublikk. Christiane Tietz gir en gripende utforskning av samspillet mellom Barths personlige og politiske liv samt hans teologi. Gjennom en rekke nylig tilgjengelige dokumenter får leseren innsikt i de mindre kjente sidene av Barth, inkludert hans langvarige trepartsforhold med sin ektefelle Nelly og kollegaen Charlotte von Kirschbaum. Dette er et gripende portrett av en teolog som strakte seg langt utover tradisjonelle grenser.
