"Knowledge and Its Limits" presenterer et systematisk og nytt syn på kunnskap som en fundamental mental tilstand som er sensitiv for den som kjenner og vedkommendes miljø. Boken gir et betydelig bidrag til debatten mellom eksternistiske og internistiske perspektiver innenfor filosofien om sinnet, og tar et radikalt avstand fra den epistemologiske tradisjonen som analyserer kunnskap i form av sann tro. Teorien belyser en rekke filosofiske problemstillinger, inkludert skepsisen, naturen av bevis, sannsynlighet og påstand, samt konflikten mellom realisme og anti-realisme, og paradokset rundt overraskelsestesting. Williamson knytter det nye konseptet til strukturelle begrensninger på kunnskap, som antyder at det som kan bli kjent aldri utgjør hele spekteret av hva som er sant. Argumentene støttes av strenge modeller basert på epistemisk logikk og sannsynlighetsteori. Resultatet er en ny tilnærming til epistemologi tilpasset det 21. århundre.
