I perioden mellom ca. 1300 og 1600 var de gaeliske lærde en elitær og innflytelsesrik gruppe innen det sosiale hierarkiet i irske herredømmer. Gjennom sine eiendommer betjente de både gaeliske og gamle engelske herskerfamilier innenfor kunstneriske fag som historie, lov, medisin og poesi. De drev med jordbruk, drev gjestgiverier, organiserte skoler og opprettholdt læringsnettverk. I tillegg deltok de i politiske forsamlinger og bidro til å bevare dynastiske historier i landskapet. Boken tilbyr en ramme for å identifisere og tolke de fysiske omgivelsene og kulturminnene knyttet til deres eiendommer i herredømmenes grenseområder. Den belyser hvordan en mer nyansert forståelse av hva denne lærde klassen representerte kan oppnås gjennom den materielle dokumentasjonen av bygningene og monumentene de benyttet, samt hvor deres eiendommer var plassert på det politiske kartet. Stedene de levde og arbeidet på blir sett på som uttrykk for deres intellektuelle og politiske kulturer. Gjennom case-studier av landskapene rundt deres eiendommer og boliger, blir denne komplekse og fascinerende historien avdekket.
