I «Language: A Biological Model» utfordrer Ruth Millikan den rådende oppfatningen blant språkforskere og språkfilosofer om at språk er underlagt preskriptive normative regler. Mens mange antas å tro at tankens essens er å følge regler, og at retningslinjer for inferens former innholdet i våre begreper, er det fortsatt uklart hva som egentlig menes med slike normative regler for språk. Kilden til disse normene og hvilke sanksjoner som håndhever dem er spørsmål som forblir ubesvarte. Hva skjer dersom man avviker fra reglene, og hvordan lærer barn disse reglene? Millikan presenterer en radikalt ny måte å forstå de delvise regularitetene som språket viser, samt språkets normer og konvensjoner. De sentrale normene som regulerer språk er i likhet med de som forklarer overlevelsen og spredningen av biologiske egenskaper, ikke-evaluerende normer. Spesifikke språklige former overlever og utvikler seg gjennom en prosess som står i kontrast til tradisjonelle oppfatninger om normative språkregler.
