I den tidlige moderne perioden skjedde fremveksten av det som til slutt skulle bli moderne vitenskap i hovedsak på latin, det internasjonale språket for utdannet diskurs i denne tiden. Fra oppfinnelsen av trykkekunsten rundt 1450 til latinens avtagende rolle som vitenskapens språk rundt 1850, ble det publisert hundretusener av vitenskapelige tekster på latin. Til tross for denne litteraturens betydning, er vår kunnskap om den ekstremt begrenset. Boken 'Latin Scientific Literature, 1450-1850' har som mål å gi en oversikt over dette området, noe som er første gang det skrives en slik fremstilling. Den henvender seg ikke fra perspektivet til naturvitere eller vitenskapshistorikere, men fra standen til en litteraturforsker. Istedenfor å fokusere på det vitenskapelige innholdet eller metodologien i de respektive verkene, retter den oppmerksomheten mot sjangrene innen vitenskapelig litteratur og deres kommunikative funksjoner. Boken er delt inn i to hoveddeler. Den første delen ('Kontekster') introduserer fire aspekter ved tidlig moderne intellektuell kultur, som er avgjørende for å forstå den vitenskapelige utviklingen.
