Leuthen (1757) regnes som en av de mest kjente bataljene fra Syvårskrigen, en av de mest betydningsfulle konfliktene i kontinental Europa mellom Trettiårskrigens slutt og de påfølgende revolusjonære krigene, samt Napoleonskrigene. Bataljen var en triumf mot alle odds, der den prøyssiske hæren, ledet av Fredrik II ('Den store'), oppnådde en imponerende seier over en overlegen østerriksk styrke som hadde initiativet i krigen. Seieren i Leuthen befestet Fredriks rykte som en av historiens største militære ledere. Den prøyssiske triumfen baserte seg på overlegne manøvrer og ildkraft, strategisk utnyttelse av terrenget, samt utviklingen av den 'skjeve slagordren'. Men også mangelfull etterretning og dårlig beslutningstaking blant østerrikerne spilte en viktig rolle, noe T.G. Otte fremhever i sin nytolkning av hendelsene. Seieren ved Leuthen hadde dype konsekvenser for krigen og Europas fremtid, da den snudde det militære dynami inn i konflikten. Denne seieren sikret Preussen i krigen, bevarte den prøyssiske statens eksistens og la grunnlagene for det som skulle komme.
