I boken "Listening to Reason in Plato and Aristotle" analyseres de moralske argumentene til to av de mest innflytelsesrike filosofene i historien. Gjennom en grundig sammenligning av Platons "Republikken" og Aristoteles' "Nicomachean Ethics", utforsker forfatterne hvor langt de mente moralske argumenter kunne strekke seg utover en begrenset krets av troende og påvirke et bredere publikum. Bokens første del avdekker Platons synspunkter, der han hevder at visse typer argumenter — spesielt de som appellerer til transcendente former — er utilgjengelige for de fleste mennesker. Likevel mente han at det eksisterer et annet nivå av argumentasjon, som er knyttet til menneskelig psykologi og politikk, som kan appellere til et mye bredere publikum, spesielt når det støttes av hensiktsmessig retorikk. I bokens andre del skifter fokuset til Aristoteles' "Nicomachean Ethics", hvor hans oppfatninger om rekkevidden og formålene med moralsk argument blir utforsket. Aristoteles' tilnærming er mer restriktiv når det kommer til omfanget av moralske argumenter, noe som gir leseren en dypere forståelse av de filosofiske forskjellene mellom disse to tenkerne.
