Den anerkjente romforfatteren og akademikeren Tabish Khair utforsker i sin bok 'Literature Against Fundamentalism' hvordan litteratur, som en særskilt tenkemåte, kan motvirke fundamentalisme. Litteratur representerer en av de eldste 'tankeverktøyene' menneskeheten har, der fortellinger fungerer som essensielle redskaper for å forstå vår virkelighet. Khair argumenterer for at litteraturens unike evne til å forholde seg til språk og virkelighet er avgjørende; disse to elementene påvirker hverandre gjensidig, er i stadig endring og kan til tider være ufattelige. Selv om disse forholdene også finnes i muntlig litteratur, blir de tydeligere med utviklingen av litteratur som en selvstendig skrivemåte. Forfatteren beskriver denne måten å engasjere seg i litteraturen på som agnostisk, noe som gjør den motstandsdyktig mot enkle dogmer. Dette perspektivet gjør litteratur til et potensielt motgift mot fundamentalisme, ved at lesing av litteratur som litteratur, og ikke bare som et middel til å finne svar, åpner opp for dypere refleksjoner og en mer nyansert forståelse av vår verden.
