Den tyske revolusjonen i 1918-19 representerer et viktig historisk vendepunkt der soldater og sivile reiste seg for å velte det tyske imperiets politiske og militære lederskap, etter katastrofen som var første verdenskrig. Denne perioden skapte diverse håp og frykt blant tyskerne, enten de var unge eller gamle, menn eller kvinner, fra landsbygda eller byen, katolikker, protestanter eller jøder. I denne antologien, basert på fersk arkivforskning, analyseres ulike forventninger, erfaringer og reaksjoner på revolusjonen. Mens mye av den eksisterende forskningen fokuserer på høynivåpolitikk og institusjonelle konflikter, retter disse essayene seg mot den revolusjonære kulturen og subjektivitetene. De forsøker å historisere revolusjonen ikke bare fra et overordnet perspektiv eller et perifert synspunkt, men fra innholdet i opplevelsen som et levd og uavsluttet borgerlig eksperiment. Bokens protagonister inkluderer blant annet sjøfolk fra nordtyske marinebaser og kvinner som stormer rådhusene.
