Lykophrons 'Alexandra' er en bemerkelsesverdig gresk diktverk, tradisjonelt tilskrevet tragedieforfatteren Lykophron fra tidlig 300-tallet f.Kr., men som antas å være skrevet rundt år 190 f.Kr. under en tid hvor Romerriket hadde seiret over Hannibal og kartagenerne, og sto overfor utfordringen fra den seleukidiske kongen Antiochos III. Diktet er et mesterverk som kunstferdig kombinerer elementer fra tragedie, epikk og historiefortelling. I sentrum av narrasjonen står Priams vakre datter Kassandra, som, med sine profetiske evner, advarer mot en grufull skjebne i Athenas tempel, hvor hun forteller om sin egen voldtekt av den hatefulle greske krigeren Ajax, etter Trojas fall. Hun forutsier også katastrofale hjemvendelser for de greske 'heltene'. Men i motsetning til det som kan synes som en tragisk fortelling, presenterer Kassandra, også kjent som Alexandra, historier om Middelhavets grunnleggende myter med en bittert desillusjonert kvinnelig stemme, som til slutt leder til profetier om Romerrikets herredømme over land og hav.
