I denne nesten dokumentariske beretningen om sine egne erfaringer fra straffearbeid i Sibir, beskriver Dostojevskij både fysisk og psykisk lidelse hos fangene, samt den elendigheten og degradasjonen de opplever, med en utrettelig detaljrikdom. Den intrikate prosessen der mennene må strippe for badet uten å kunne ta av seg de ti kilo tunge ankelreimene, er et bemerkelsesverdig kunstverk, sammenlignet av Turgenev med passasjer fra Dantes Inferno. Frykt og resignasjon – fra voldsepisoder med psykopater til det kortvarige, fredelige øyeblikket på juledagen – formidles av Dostojevskij, som skriver flere år etter sin løslatelse, med en uvanlig og beskjeden distanse. Av den grunn kan «Huset til de døde» sies å være det minst ‘Dostojevskij-lignende’ av hans verker, men paradoksalt nok plasseres det blant hans store mesterverk. OM SERIEN: I over 100 år har Oxford World's Classics tilbudt et bredt spekter av litteratur fra hele verden. Hver rimelig utgave reflekterer Oxfords forpliktelse til akademisk kvalitet, og gir den mest nøyaktige fremstillingen.
