Denne boken vil forandre måten leserne tilnærmer seg ikke bare Milton, men også all annen poesi. Mens prosa er skrevet i setninger, er poesi delt opp i linjer som kan være i forskjellig grad i samsvar med setningssyntaksen. Linjer tilfører en auditiv og visuell form for tegnsetting, som gir rom for både pauser og tyngde ved linjeskiftene. Dermed åpner linieinndeling, altså delingen av poesi i linjer, et stort spekter av muligheter for poeten. Dette oppmuntrer spesielt til en dypere konsentrasjon om mening, rytme og lyd. Det muliggjør etablering av metriske mønstre, med interaksjoner mellom regelmessighet og avvik; det gir rom for tilstedeværelse eller fravær av strukturell rim; eller de mange variasjonene av linjeskift, enten i harmoni med syntaksen eller ved å overfylle, på måter som kan være mer eller mindre iøynefallende. Ved å bygge videre på teoriene til Derek Attridge, utvikler denne boken nye metoder for å utforske de uttrykksfulle ressursene i verse linjen slik de utnyttes av Storbritannias største poet, John Milton. Boken tar for seg diverse temaer i denne sammenhengen.
