Perioden fra 1851 til 1929 markerte fremveksten av de fremste europeiske avant-garde gruppene: Realistene, Impressjonistene, Post-Impressjonistene, Symbolistene, Kubistene og Surrealistene. Dette var også en tid preget av raske sosiale, økonomiske og politiske endringer, som inkluderte en revolusjon i kommunikasjonssystemer og teknologi, samt en enestående vekst i tilgjengeligheten av trykte bilder. I Richard Brettells nyskapende fremstilling utforskes både mål og prestasjoner – de vakre og de bisarre – til kunstnere som Monet, Gauguin, Picasso og Dali. Denne analysen setter deres verker i sammenheng med urban kapitalisme og ekspansjon, kolonialisme, nasjonalisme og internasjonalisme, samt museets rolle. Ved å spore felles temaer av representasjon, fantasi, persepsjon og seksualitet på tvers av en rekke ulike medier, tilbyr Brettell en ny tilnærming til både billedkunst og fotografi fra denne bemerkelsesverdige epoken.
