Boken tar for seg forholdet mellom litteraturen fra romantikkens tid og fjellklatring, et begrep som Samuel Taylor Coleridge introduserte i 1802. Den argumenterer for at fjellklatring utviklet seg som en aktivitet i Storbritannia i romantikkens periode, tidligere enn hva man vanligvis erkjenner. Boken viser hvordan forfattere som William og Dorothy Wordsworth, Ann Radcliffe, Samuel Taylor Coleridge, John Keats og Walter Scott spilte en sentral rolle i utviklingen av denne aktiviteten. Videre utforsker den hvordan ønsket om fysisk oppstigning formet den litterære kulturen i romantikken og undersøker hvordan klatreren ble en viktig figur i kreative identiteter og litterære verk. Med 25 illustrasjoner fra perioden, viser boken hvordan fjellklatring i Storbritannia hadde sine røtter i vitenskapelig forskning, antikvariske reiser og søken etter det pittoreske og det sublime. Den vurderer hvordan forfatterne engasjerte seg med maktdynamikken i fjellklatring og utforsker temaer som politikken rundt utsiktspunktet fra toppen.
