De grunnleggende endringene som førte til utviklingen av den barokke stilen rundt overgangen til det 17. århundret, hadde også en dyp innvirkning på musikkteori. Etter hvert som musikere tok i bruk nye tilnærminger til komposisjon, ble forfattere gradvis klar over at teoriene de stolte på, hvorav mange stammet fra middelalderen, stort sett var utdaterte. I løpet av det 17. århundret skjedde det derfor en fullstendig transformasjon av nesten alle aspekter ved teori: På 1720-tallet bar mange av prinsippene som ble beskrevet, en nær relasjon til dem vi fortsatt bruker i dag. Dette metamorfosen tydeligere i England enn noe annet sted, hvor det tradisjonelt har vært en sterk vekt på praktisk anvendelse, noe som førte til en større villighet til å akseptere og oppmuntre nye teoretiske ideer enn på kontinentet. Ved å spore utviklingen av både grunnleggende og mer avanserte komposisjonsteorier i engelske skrifter, gir Dr. Herissone en grundig og omfattende kommentar til musikalske utviklinger.
