Boken "Narcissus and Pygmalion" utforsker det fascinerende samspillet mellom kunst og virkelighet, et tema som har vært sentralt i litteraturens historie. Dette er ikke bare en påstand fra Oscar Wildes penn, men tydeliggjør også en radikal vending i den antikke estetikken, slik det først ble formulert av den latinske poeten Ovid. Ovid, som levde fra 43 f.Kr. til 17 e.Kr., hevdet at kunsten er uavhengig av virkeligheten og ikke bare speiler den; gjennom sitt fokus på mimesis, eller etterligning, gir han nytt liv til kunstnerens fantasi, som setter simulakret i forgrunnen. I denne boken tar Rosati for seg de sentrale figurene Narcissus og Pygmalion, som begge studerer illusjon og begjær. Disse to karakterene er kjernen i viktige episodene fra Ovids "Metamorphoser". Gjennom en kritisk analyse av disse figurene kaster Rosati lys over vitale øyeblikk i kunstens mottakelse og estetikk. Siden sin første publisering på italiensk har "Narcissus and Pygmalion" beriket poetens kritiske innflytelse, takket være sin kombinasjon av sofistikert litterær kritikk og grundig argumentasjon med fokus på poetikken av selvrefleksivitet.
