Pragmatismen er et perspektiv som understreker at våre filosofiske begreper må være knyttet til våre praktiske erfaringer. Filosofien må forbli i kontakt med førstegangsforespørsel, virkelige eksempler og reell ekspertise fra hverdagen. De klassiske pragmatistene som Charles Sanders Peirce, William James og John Dewey presenterte synspunkter på sannhet, rasjonalitet og moral som de mente var knyttet til, og gunstige for, vår praksis med undersøkelse og overveielse. Richard Rorty, den mest kjente samtidspragmatisten, observerer at våre praksiser ikke er rettet mot sannhet eller objektivitet, men snarere mot solidaritet, enighet innen et fellesskap, eller hva våre jevnaldrende tillater oss å si. Det finnes imidlertid en revisjonistisk bevegelse blant moderne filosofer som er interessert i pragmatisme. Når disse nye pragmatistene analyserer vår praksis, oppdager de at det menneskelige aspektet påvirker alt, slik James antydet, men dette sender oss ikke inn i en verden av post-moderne vilkårlighet, der sannheten varierer fra person til person.
