Den første delen av "Nicaea and its Legacy" presenterer en narrativ oversikt over den fjerde århundrets trinitariske kontroversen. Forfatteren Lewis Ayres påpeker at denne kontroversen ikke kan anses å starte med Arius, men heller ut fra de eksisterende teologiske spenningene som allerede var til stede. Ayres argumenterer for at vi, på samme måte som vi ikke kan snakke om én enkelt "Arian" teologi, heller ikke kan snakke om én ensartet "Nicene" teologi, verken i 325 eller i 381. Bokens andre del gir en redegjørelse for de teologiske praksisene og antagelsene som preget de pro-nicenske teologenes forståelse av sine korte formuleringer og bekjennelser. Han fremhever også at det ikke finnes noen grunnleggende splittelse mellom de østlige og vestlige trinitariske teologiene på slutten av fjerde århundre. Den siste delen av boken utfordrer moderne post-hegeliansk trinitarisk teologi til å engasjere seg dypere med Nicaea.
