I 'On the Genealogy of Morals' (1887) inviterer Friedrich Nietzsche leseren til en dypgående utforskning av etikkens historie og dens tolkning. Med skarpsindighet avdekker han hvordan de såkalte 'gode tingene' i livet, som rasjonalitet, alvor og emosjonell mestring, har en mørk bakgrunn fylt med blod og horror. Nietzsche utfordrer de grunnleggende verdiene innenfor den jødisk-kristne og liberale tradisjonen – medlidelse, likhet og rettferdighet – og viser hvordan disse idealene er resultatet av en brutal prosess for å temme den animalske vitaliteten som preget tidligere kulturer. Denne kritiske tilnærmingen reiser urovekkende spørsmål om både volden i etikk og tolkning. Durch å stille spørsmål ved moralske sikkerheter, argumenterer Nietzsche for at verken religion eller vitenskap kan kreve absolutt sannhet. Han retter også kritikken mot sine egne argumenter og undersøker de antagelsene som ligger til grunn for dem. 'On the Genealogy of Morals' er et dyptgående verk som utfordrer leserens forståelse av moral og menneskelig natur.
