De fleste teorier innenfor epistemologi av persepsjon tar for gitt at individer allerede har oppfatninger om verden, og fokuserer deretter på hvilke ytterligere kriterier disse oppfatningene må oppfylle for å kvalifisere som kunnskap. Denne boken presenterer et alternativt synspunkt, hvor forfatteren argumenterer for at perceptuelle erfaringer må gi grunnlag for empiriske overbevisninger. Gjennom en grundig analyse belyser teksten hvordan våre sanseopplevelser spiller en sentral rolle i utviklingen av våre oppfatninger, og stiller spørsmål ved hvordan vi oppnår kunnskap om omgivelsene våre. Dette gir leseren en ny forståelse av forbindelsen mellom persepsjon og kunnskap, og utfordrer de tradisjonelle oppfatningene innen dette feltet.
